Meld deg på/av vårt nyhetsbrev.

Velg nærmeste spillested

  • Aukra
  • Aure
  • Averøy
  • Brattvåg
  • Herøy
  • Kristiansund
  • Molde
  • Nordfjoreid
  • Sandøy
  • Sjøholt
  • Skodje
  • Smøla
  • Stranda
  • Sunndalsøra
  • Surnadal
  • Sykkylven
  • Tingvoll
  • Ulsteinvik
  • Valldal
  • Vanylven
  • Vestnes
  • Ørsta
  • Ålesund
  • Åndalsnes

 
 
 
 
 
Platform shift
 
Platform shift
 
 


Last ned bildet i full størrelse: Ordsky.jpg

Blant virvelløse dyr og kontorrotter

Har du tenkt på at arbeidsplassen din er som en biotop? Et biologisk mangold av organismer (Homo sapiens) som har funnet sammen og tilpasset seg hverandre. Økosamfunn som har vokst fram på kontoret, ferga, fabrikken, skolen eller sykehuset. Der vi har funnet hver vår plass og utviklet oss. Noen har blitt til rovfisk, andre bløtdyr eller saktevoksende alger.

Tekst Berit Rødstøl Illustrasjon Mari WATN

Allerede fra barnehagealder kan man se de første personlighetstrekkene. Mens enkelte er den fødte leder, er andre klovn eller arbeidskar. Vi liker å tenke på oss selv som unike, men strever etter å leve opp til både egne og andres forventninger. Har vi først blitt stemplet som noe, er det lite vi kan gjøre for å skifte spor. Like it or not! Kanskje har du blitt den negative som fører en evig kamp mot gode ideer og utvikling. Den som surmulende protesterer på alle forslag og som misliker sjefen. Men som allikevel blir værende i år etter år.

Den flyktige er den strake motsetningen. Hun kan ikke få innført endringer kjapt nok. Hun lever og ånder for jobben sin. Men kun i en kort periode, for den flyktige kjeder seg raskt og må videre. Til neste arbeidsplass og utfordring. Den flyktige er gjerne ung og tjener irriterende mye mer enn alle andre. Den hjelpeløse derimot, sliter i timevis med å printe ut ett enkelt dokument. Han vet ikke bak og fram på en datamaskin og tror PDF er et atferdsproblem. Hvem har ikke måttet trå til når den hjelpeløse står i døra med bedende blikk og et nytt problem. Kanskje er det nettopp kontorkjekkasen som tilbyr seg. Han eller hun som vi alle er misunnelige på. Som sier alt med et glimt i øyet og som er ufordragelig fresh. Hver eneste dag. Kontorkjekkasen driver med klatring, løping eller yoga. Han er fryktelig tynn og demonstrerer dette med å forsyne seg med solide kakestykker på jobben. Kontorkjekkasen har svart belte i small talk, er supersosial og selvfølgelig sjefens yndling. Han eller hun virker tilsynelatende ufarlig, men i all hemmelighet høster kontorkjekkasen goder vi andre bare kan drømme om. For hvem er det som får reise til Barcelona på studietur, eller som får ha Kontoret.jpghjemmekontor når vi andre har fått avslag?

Slike fordeler blir lagt merke til og straffes av kontorets klovn. Gjerne gjennom ironiske kommentarer. Kontorets klovn er nesten uten unntak en mann. Han har lagt sin elsk på ironiens og sarkasmens utrolige verden og lar sjelden anledningen gå ifra seg. Men ikke alle kontorklovner behersker humoren like godt. Ofte er den både platt og tørr (dersom klovnen er gammel) eller den er så ironisk at man må bruke flere dager, ja til og med uker på å tolke den (gjelder for mange av de yngste klovnene). Innholdet i klovneriene er også styrt av hvilken avdeling klovnen jobber på. En tidligere kollega, som også er datanerd, byttet om på alle bokstavene på kollegaens tastatur og erstattet musen med en bolle.

Så er det de konservative. De som er opptatt av at alt skal være slik det alltid har vært. De konservative er trofaste mot arbeidsplassen og sjefens ord er lov! Word! På fredag forlater de konservative kontoret nøyaktig klokka 16.00. Da fyller de bilen med unger, ektefelle og svigerforeldre og reiser til hytta. Einstøingen, derimot. Blir hjemme med grandisen. Hun spiser lunsjen foran dataen og hater møter. Einstøingen melder avbud til alle sosiale sammenkomster og liker seg aller best sammen med de hun kjenner godt.

Skillet mellom de ulike typene på kontoret er hårfin. Ett eneste lite feiltrinn er nok til å skifte leir. Selv var jeg en gang farlig nær ved å bli kontorets morra di jobber ikke her- type. Du vet, de som setter opp plakater med store bokstaver RYDD VEKK SKITNE KOPPER! De har et personlig kall om å opprettholde ro og orden på arbeidsplassen. Morra di jobber ikke her elsker plakater og e-poster med krigstyper. Reviret er oppvask- og kaffemaskina. Der gjeter de bevegelsene dine like besatt som en rovfisk. Gjør du en ensete feil blir du tygget i stykker og spyttet ut igjen, med streng beskjed om å aldri gjøre den samme feilen igjen. Det var kaffedrikkinga mi som holdt på å få meg inn i uføret. For hver morgen pleide jeg å besøke ett visst sted før jeg startet arbeidsdagen. Siden jeg som regel var førstemann på jobb, var toalettbesøkene en fryd, med skinnende blank porselen og deilig grønnsåpelukt. Men en dag ble denne idyllen brutt. Noen hadde vært der før meg og denne noen hadde etterlatt seg bevis i form av to kraftige bremsespor. Det samme skjedde dagen etter og dagen etter det igjen. Snart visste jeg knapt om annet enn toalett med bremsespor. Kontoret var tomt utenom meg, så synderen måtte ha trådt til mellom klokka 18.00 (da vaskehjelpa var ferdig) og klokka 08.00, da jeg låste meg inn. Siden dette var det eneste toalettet på denne arbeidsplassen ble bremsesporene ett altoverskyggende problem. Tilslutt så jeg ikke noen annen løsning enn å konfrontere den hemmelige forurenseren med et klart budskap: VASK DOEN ETTER DEG! I det jeg var i ferd med å skrive ut plakaten grep fornuften meg. Var jeg virkelig villig til å bli stemplet som en morra di jobber ikke her- type. Var bremsesporene verdt det? Nei! Så langt var jeg ikke villig til å gå for å få tilbake det skinnende blanke porselenet. (Det hører med til historien at bremsesporene ble produsert på en friluftslivsorientert arbeidsplass – ett sted for folk som er vant til å gjøre sitt fornødende bak ei krokete fjellbjørk).

Forskjellige økosamfunn tiltrekker seg ulike typer. Noen liker brakkvann, andre trives best blant bølger og sjø, og atter andre vil aller helst stikke seg vekk under en stein. Blander du individene fra de ulike samfunnene kan det i verste fall ende med en katastrofe. Det er et tøft liv i biotopen. Byttedyrene er mange og klima kan til tider være iskaldt. Kanskje får du ikke nok næring til å utvikle deg tilstrekkelig, eller du mistrives. Men når du har funnet stimen din, når du kjenner at du fyller rollen fullt og helt, da er det få andre steder det er bedre å være.

Biotope (gr. av topos 'sted') sted der levende organismer holder til, særlig om et noenlunde ensartet område som er levested for et bestemt samfunn av dyr og planter.
Referanse norsk språkråd
.