Meld deg på/av vårt nyhetsbrev.

Velg nærmeste spillested

  • Aukra
  • Aure
  • Averøy
  • Brattvåg
  • Herøy
  • Kristiansund
  • Molde
  • Nordfjoreid
  • Sandøy
  • Sjøholt
  • Skodje
  • Smøla
  • Stranda
  • Sunndalsøra
  • Surnadal
  • Sykkylven
  • Tingvoll
  • Ulsteinvik
  • Valldal
  • Vanylven
  • Vestnes
  • Ørsta
  • Ålesund
  • Åndalsnes

 
 
 
 
 
Platform shift
 
Platform shift
 
 


Last ned bildet i full størrelse: Solberg.jpg

En prins for evigheten

«Den lille prinsen» er gjenstand for en nesten kultisk lesning blant millioner av litteraturelskere. Hvorfor har den blitt så populær, og tåler den tidens tann?

Tekst og foto BJØRN VATNE

Den stikker seg ikke ut blant bokryggene i Ålesund bibliotek, Antoine de Saint-Exupèrys «Den lille prinsen». Hvit og tilsynelatende anonym sliter den med å stjele oppmerksomheten fra stadig mer fargestrålende og visuelt slående barnelitteratur. Innholdet, derimot, holder stand mot skiftende trender.
- Ingen barn velger denne frivillig. Dette er blant de bøkene foreldrene vil ha. Men jeg har aldri hørt noen barn si at de ikke likte den, sier avdelingsleder Katrine Solberg.

Plakat Den lille prnsen 50x70 v3 mindre utgave.pngMange lag
Boken, skrevet i 1943, forteller historien om jagerflypiloten som strander i ørkenen i Sahara, og som etter hvert får selskap av en liten gutt som hevder at han kommer fra en annen planet. Prinsens reise mellom ulike verdener, og møtene med ulike menneskelige arketyper, gjør at boken kan leses som et handlingsdrevet eventyr. Den kan også tillegges så mange nivåer av symbolikk og livsvisdom som en selv ønsker.

I 2015 kom en oppdatert oversettelse av klassikeren i handelen, i Henning Hagerups penn. Det skjedde 52 år etter at hans farmor Inger Hagerup presenterte den for norske lesere første gang i 1963. Bibliotekets eksemplar av nyoversettelsen har vært utlånt siden den kom i hyllene.Selv ble Solberg relativt sent introdusert for «Den lille prinsen», men den gjorde likevel et uutslettelig inntrykk.
- Første gang jeg så den var det faktisk i form av dukketeater. Det var tidlig i ungdommen. Det var jo litt merkelig, for jeg var ikke spesielt glad i dukkespill, men opplevelsen var fantastisk. Nesten surrealistisk. Ulikt det meste jeg hadde sett før. Neste gang hun forholdt seg til boken, var som mannskap på bokbåten «Epos». Da havnet en praktbok-utgave av Den lille prinsen på hyllene, og Solberg leste den i et nytt lys.


- Det som først og fremst fascinerer meg, bortsett fra at det er en vakker fortelling, er at det er så mange lag her. Den endrer seg for hver gang jeg leser. Til dette intervjuet bladde jeg i den igjen, og det dukket stadig opp ting jeg hadde gått glipp av. Jeg tror at mye av bokens appell ligger der, at den fungerer for så mange ulike mennesker i ulike aldre. Det gjør den til en veldig god høytlesingsbok for barn helt ned i fem-seksårsalderen.

Spent på teaterversjonen
- Hvordan tror du den vil egne seg som teater?
- Jeg er veldig spent på hvordan de løser det. En ting er det visuelle universet her, som mange er kjent med og som skaper noen forventninger. Men hva med alle lagene av mening? Det har jo vært gjort forsøk med filmatiseringer, senest en animasjonsfilm, men den fikk vel dessverre ikke de beste kritikkene. Slik er det nok når man går løs på noe som så mange har et lidenskapelig forhold til.
- Det sies at man har gått relativt åpent og poetisk til verks.
- Det tror jeg er lurt. Det er en bok der man skaper sin egen opplevelse og sine egne spørsmål underveis. Det er veldig mye å undre seg over.


- Representerer den en litt gammelmodig moralisme, også?
- Ja, det finnes jo en tydelig moral her, eller et verdenssyn. Det er vi kanskje ikke så vant til i moderne barnelitteratur. Får barna velge selv, går de gjerne for bøker med mye humor, som «En pingles dagbok» eller «Dustedagboka». Ikke noe galt i O01A5251.jpgdet, men jeg har tro på at man som voksen kan være en veiviser inn i en annen slags litteratur også.


- Det er moderne å si at leseglede er viktigst, uansett hva man leser?
- Det stiller jeg meg ett hundre prosent bak! Men det utelukker ikke at man kan være med på å åpne for mer enn det som er populært akkurat i øyeblikket. Det er en grunn til at denne boken er blant de mest utlånte den dag i dag.


- Og det til tross for at mange husstander eier den allerede?
- Ja, det er en typisk gavebok. En bok som leses igjen og igjen.
- Har barn en mer forfinet kvalitetssans enn vi tror?
- Absolutt. Jeg tror barn foretrekker kvalitetsbøker i samme grad som voksne. Ja, det er mye promp og tiss i barnelitteraturen, men også det kan man gjøre elegant. Ta Erlend Loes «Rumpemelk fra Afrika» som eksempel. Bare tull og tøys, men det er godt skrevet. Og da fenger det.