Meld deg på/av vårt nyhetsbrev.

Velg nærmeste spillested

  • Aukra
  • Aure
  • Averøy
  • Brattvåg
  • Herøy
  • Kristiansund
  • Molde
  • Nordfjoreid
  • Sandøy
  • Sjøholt
  • Skodje
  • Smøla
  • Stranda
  • Sunndalsøra
  • Surnadal
  • Sykkylven
  • Tingvoll
  • Ulsteinvik
  • Valldal
  • Vanylven
  • Vestnes
  • Ørsta
  • Ålesund
  • Åndalsnes

 
 
 
 
 
Platform shift
 
Platform shift
 
 

Goodbye Kitty

Goodbye Kitty er forestilling, fest og konsert - samtidig! Det er også en forestilling om retten til egen identitet for barn. Her finner du programtekster for voksne.

(kan lastes ned her:  Program Goodbye Kitty for voksne web.pdf)

CBX_7387_GOODBYE_KITTY web.jpg

Kjære voksne

Velkommen til Goodbye Kitty! Vi gleder oss til å invitere dere og barna til fest! Med denne forestillingen ønsker vi å gå til kamp mot rosahelvete og superhelttyranniet som regjerer i skolegårdene. Gjennom å gå i møte med, og omfavne popkulturen som barn og unge eksponeres for, forene pop, plast, politikk og poesi, vil vi snakke om kjønnsidentitet, normalitet, tilhørighet, makt og samfunnstrukturer. Vi vil si farvel til normal og unormal, til alt vi må være, skal være og burde være, og feire alle mulighetene som finnes i et farvel. 

Vi har valgt feiringen som ramme for forestillingen, og ønsker dere velkommen inn i et rom hvor vi utforsker hvem vi kan være og hvem vi vil bli. Hurra for kjønnsmangfoldet, kjønnseuforien og kjønnskreativiteten! Vi har laget en forestilling vi håper kan fenge, underholde og samtidig skape rom for refleksjon. Vi vil invitere inn til et rom hvor vi vektlegger opplevelsen fremfor betraktningen. Heller enn å gi tydelige svar, vil vi at forestillingen skal åpne opp for å se forbi alle konvensjonene som finnes, og gjøre noen av maktstrukturene som styrer oss mer 
gjennomsiktige. 

Med forestillingen ønsker vi å gå i dialog, diskutere, skape nysgjerrighet, åpne sinnet, se nærmere på hvem vi er, undre, minnes, tilbringe tid sammen og se for oss hvordan vi vil at ting skal være. Kravene om å passe inn styrer oss i stor grad fra tidlig alder. Den graden av frihet vi gir andre, påvirker den friheten vi selv har til å velge vårt eget liv. Og motsatt vil alle grensene vi setter, også 
begrense oss og vår utvikling og erfaring av det å være menneske. Vi vil med prosjektet øke barnas bevissthet om disse strukturene og utfordre deres syn på normalitet.

For oss er teatret en måte å være sammen på. Vi vil invitere dere voksne til å oppleve forestillingen sammen med barna. La dem være med, og gi dem plass til å reagere. Her er det rom for latter, engasjement og reaksjoner! Noen ganger opplever vi at barn snakker fordi de sammen har behov for å bekrefte sin egen opplevelse av kunsten. Dette er det også rom for i forestillingen. Vi er vertskap og tar hånd om publikum.

Vi håper dere vil ha like mye glede av forestillingen som barna!

God fornøyelse!

Beste hilsen,
Rebekka Nystabakk og Huy Le Vo


CBX_7852_GOODBYE_KITTY (1) web.jpg

Retten til egen identitet

«Jeg skulle ønske mamma kunne bli med å se denne forestillingen slik at hun skjønte litt mer.»  Gutt 11 år, prøvepublikum Ålesund. 

I høst har vi diskutert, fundert og utforsket identitet, drømmer og handlingsrom på Barneteatret Vårt. Vi har snakket med gutter som liker å leke med barbie, jenter som synes det er teit at guttene får gjøre «alt som er gøy» mens «jenteting bare er det som er kjedelig». Vi har snakket med jenter og gutter som føler seg guttete, gutter og jenter som føler seg jentete og gutter og jenter som ikke vil være noen av delene eller kanskje begge deler samtidig. Hvordan vi kan gi hverandre lov til å være den vi mener at vi er i våre egne liv? Hvordan gir vi hverandre mot til å leve og drømme og utforske?

Retten til en egen identitet og til å være seg selv er et viktig område i barnekonvensjonen. Du har rett til å være den du er. Goodbye Kitty utforsker dette på sin helt egne måte. Gjennom hele prøvetiden har det kunstneriske teamet vært veldig nysgjerrige. Flere ganger i uken har de invitert barn og unge fra åtte til tolv år inn på teatret. Dette har resultert i en helt egen estetikk og sitt helt eget uttrykk som snakker til oss – ikke så mye med ord, men gjennom musikk, bilder, sang, dans og lek. Goodbye Kitty feirer mulighetene. Og jeg håper som gutt 11 år at mange barn og unge får med seg voksenpersoner i livet sitt på en annerledes opplevelse som åpner for å tenke over hvordan vi gir hverandre muligheten til å være, handle, utvikle og utforske slik at vi kan leve gode liv på våre helt egne, unike premisser. 

Jeg er utrolig takknemlig for samarbeidet med Rebekka/Huy og stolt over å presentere en helt unik forestilling som gir plass til både lek, likheter og motsetninger. 

Kos dere i teatret, 

Cecilie Lundsholt
Kunstnerisk leder Barneteatret Vårt


CBX_5100_GOODBYE_KITTY web.jpg

Hvordan voksne kan se barn

Det er en bekreftet erfaring at barn er åpne for mye mer enn hva tilfellet er for voksne. Det er nok fordi barn ikke har vært her så lenge som vi voksne har. De lærer fort at det som gjør vondt for dem selv eller for andre er galt. Det tar lengre tid å oppfatte at det vi kan kalle uventede kjønnsuttrykk er gale, ettersom slik uttrykk verken gjør vondt eller skader.  

Den kulturelle læringen begynner ikke desto mindre tidlig. Helt enkelt kan vi si at fargen på en babys sokker ofte forteller et tydelig språk om hva slags kjønnsorgan det barnet kom til verden med. Rimeligvis setter dette spor over tid, slik at når ungdomstiden kommer, har svært mange barn lært både hvordan de skal kle seg og te seg for å være i overenstemmelse med det kjønn de en gang ble tillagt.

Noen barn, antakelig et sted mellom fire og seks prosent, har talent med seg til jorden som gjør det fra vanskelig til umulig for dem å finne seg til rette i dette samsvaret mellom tildelt og subjektivt opplevd kjønn. Disse talentene er det nå faktisk mulig å se tegn til i hjernene deres. Dette setter dem i en svært vanskelig situasjon, hva enten de skal vokse seg til å bli lesbiske kvinner, homoseksuelle menn, transpersoner (kjønnsinkongruente) eller noe fjerde eller femte. 

De er barn med et varselskilt på brystet hvor det står at de trenger ekstra positiv oppmerksomhet. Den kan vi voksne gi dem ved at vi selv jubler over naturens endeløse mangfold og kompleksitet. Gjennom positiviteten og jubelen viser vi våre barn at i denne store kompleksiteten er det uvanlige like selvfølgelig som det vanlige. 

Esben Esther Pirelli Benestad