Meld deg på/av vårt nyhetsbrev.

Velg nærmeste spillested

  • Aukra
  • Aure
  • Averøy
  • Brattvåg
  • Herøy
  • Kristiansund
  • Molde
  • Nordfjoreid
  • Sandøy
  • Sjøholt
  • Skodje
  • Smøla
  • Stranda
  • Sunndalsøra
  • Surnadal
  • Sykkylven
  • Tingvoll
  • Ulsteinvik
  • Valldal
  • Vanylven
  • Vestnes
  • Ørsta
  • Ålesund
  • Åndalsnes

 
 
 
 
 
Platform shift
 
Platform shift
 
 


Last ned bildet i full størrelse: IMG_7256.jpg

Kan jeg si noe smart om dette?

Kanskje det er slik at en ikke skal forstå alt en ser, men bare gi slipp og sette seg ned i teaterstolen med et fritt sinn og åpent hode, spør publikumsanmelder Siw Bergsås etter å ha sett forestillingen Radio Don Quijote.

Det første som møter meg når jeg går inn til Teatret Vårt sin forestilling «Radio Don Quijote» er ei stengt rød dør.
- Hæ?
- Skal vi ikke inn her?
Det viser seg at vi skal inn bakveien, ha på oss øreklokker, en radio innstilt på 95 FM og entre scenen. Et slags omvendt teater. Skuespillerne er allerede på plass når vi kommer inn. Tydeligvis inne i rollene sine.
Vi på scenen. Skuespillerne er i amfiet. Pussige greier.

- Hva var det vi skulle på igjen? sier Pernille spørrende.
- Don Quijote ja.
- Hvem var han du?
En rask googling, og vi henter frem minner fra norsktimene på ungdomsskolen. Don Quijote var en reiseglad og temmelig gal ridder i Spania. Bøkene er kanskje de mest innflytelsesrike i spansk litteratur. Nå har Teatret Vårt børstet støv av en gammel klassiker, hvor seks personer med mer eller mindre interesse av Don Quijote skal lage radio og teater ut av dette. Jeg sier til Pernille at jeg ikke så glad i moderne varianter av gamle klassikere. Jeg liker at gammelt er gammelt og nytt er nytt. Hvorfor skal vi hele tiden vri og vrenge på det gamle?
Men jeg gir det en sjanse.

Jeg finner ikke tråden i stykket. Skal det være noen rød tråd egentlig? Jeg forstår ikke, og greier ikke å tolke alt. Det skjer ting på scenen hele tiden. Jeg faller av. Hektes på igjen.

Kikker på Pernille ved siden av meg. Hun hvisker tilbake.
- Crazy teater.
Stykket begynner rolig. Men eskalerer i effekter og aktivitet på scenen. Til slutt ligger rekvisitaene strødd.
Det samme gjør skuespillerne.

Siw.jpg

Kanskje det er slik at vi ikke skal forstå alt vi ser? Kanskje vi bare skal gi slipp? Sette oss ned i teaterstolen med et fritt sinn og åpent hode. La skuespillerne få fri utfoldelse. Ta med oss inntrykkene hjem og se på det som et artig påfyll i hverdagen.

Kanskje er vi for opptatt av å forstå. Tolke. Finne svar og ha kontroll i det daglige. Vi klør oss  hodet og lurer på om vi kan si noe smart om dette når forestillingen er over.

Dropp det. Ingen vits å prøve late som. Ingen vits å prøve å komme med en intellektuell analyse av stykket, handling og dramaturgien. Det er helt greit å si at vi ikke forsto bæra.

Jeg gjorde ikke det. Men det var et fint friminutt med en god venn. Vi lo godt i bilen på vei hjem.



Forestillingen er anmeldt av Siw Bergsås (42), kulturinteressert banksjef fra Molde.