Meld deg på/av vårt nyhetsbrev.

Velg nærmeste spillested

  • Aukra
  • Aure
  • Averøy
  • Brattvåg
  • Herøy
  • Kristiansund
  • Molde
  • Nordfjoreid
  • Sandøy
  • Sjøholt
  • Skodje
  • Smøla
  • Stranda
  • Sunndalsøra
  • Surnadal
  • Sykkylven
  • Tingvoll
  • Ulsteinvik
  • Valldal
  • Vanylven
  • Vestnes
  • Ørsta
  • Ålesund
  • Åndalsnes

 
 
 
 
 
Platform shift
 
Platform shift
 
 

 Foto: Tingh
Last ned bildet i full størrelse: Høstsonaten-15.jpg

Regien bak Høstsonaten: Slik skapes en suksess

Høstsonaten av Ingmar Bergman er en fulltreffer for Teatret Vårt og regissør Terje Skonseng Naudeer.

To dager før premieren møtte jeg den 44 år gamle regissøren bak scenen i kulturhuset Plassen i Molde. Med et litt forsiktig, resignert smil, forklarte han at dette med premierenerver bare ble verre og verre. 

- Vi ofrer så mye for dette. Det koster så mye penger å lage teater. Det er store investeringer og da mener jeg vi må gi alt for å lage det så bra som overhodet mulig. Man vil jo gjerne lykkes, sier nordlendingen med røtter i Sør-Afrika. 

Og både han og Teatret Vårt har lykkes. Etter premieren ble det terningkast fem og glimrende omtale. Her forteller Skonseng Naudeer om det å skape en ny teaterversjon av teksten fra filmen og veien frem til forestillingen. 

Teaterstykket
– Da teatersjef Thomas Bjørnager kom opp med Bergman og Høstsonaten, føltes det riktig. Det er 100 år siden Bergman ble født og vi ønsket å gi Vivi Sunde en god, stor rolle, hennes siste, etter 40 år ved Teatret Vårt, sier Skonseng Naudeer om valget av det som er hans tredje produksjon for Teatret Vårt. 

_W8A4158-1_redusert.jpg

Høstsonaten er teater med stor T. Stykket er uten alle teaterets effekter og virkemidler. Forestillingen er strippet, naken. Den bæres av teksten og gode skuespillere. 

Tema
Høstsonaten er et inderlig oppgjør mellom mor og datter. Den handler om kunsten kontra livet. Om barndommens nederlag og berømmelsens pris. Om kollisjonen mellom omsorgsgiverens og barnets behov. Om hva vi forventer av oss selv og hverandre. 

– Høstsonaten har mange ulike temaer. Jeg har vært veldig opptatt av å ikke presentere en forenklet, ferdigtygd versjon, men en versjon hvor folk selv må få gjøre opp sin mening. Forestillingen skal gi rom for tolkninger, den bærer med seg flere fortellinger og synspunkter, forteller Skonseng Naudeer. 

Den store utfordringen har vært å holde en balanse mellom mor og datter slik at det ikke blir en forestilling som bare handler om dattera eller bare mora. Høstsonaten handler om dem begge. Bare på den måten får man frem alle lagene og temaene i stykket. 

– Rent personlig synes jeg det er utrolig interessant det her med hva det koster å være kunstner. Den dama her, Charlotte Andergast, er en pianist helt i verdenstoppen og hva har hun ikke ofret for å komme ditt, ikke minst i forhold til familien og barna Eva og Helena. På samme måte som Eva kan klandre mora for ikke å vite hvordan hun skal være mor, kan mora si til Eva at hun ikke vet hvordan det er å være kunstner, sier Skonseng Naudeer. 

Teksten
Han tok ikke tak i de dramatiseringene av Høstsonaten som foreligger, men i Bergmans bok som er hele teksten til fortellingen.
– Jeg ønsket å jobbe med boken for jeg ville la karakterene få sine monologer. I dramatiseringen er det mange flere replikker og dialoger. Utfordringene med boken, som ble skrevet i 1977, er at den er litt gammeldags og gammelmodig i språket. Jeg tok med meg skuespillerne på den prosessen vi måtte gjennom for å skape et samtidspråk uten å miste Bergman. Det var en vanskelig balansegang. Det kunne liksom ikke bli for mye sånn “åssen går det a”. Blir det for hverdagslig og trivielt så mister vi strukturen til Bergman. Dette har vi diskutert mye og jobbet masse med underveis, forteller Skonseng Naudeer. 

Høstsonaten_1_ foto_Magnus Furset redusert v2.jpg

I filmen om Høstsonaten har Bergman kuttet ganske mye tekst. I forestillingen er det veldig mye tekst og et langt løp for skuespillerne. Det er jo ikke småtterier de snakker om. Temaene er alt annet enn trivielle. 

– Vi har jobbet mye med konkrete mål. Et ting er målet for stykket, en annen ting er målet for karakteren i den enkelte scene; målet med hver enkelt replikk. Det er veldig grunnleggende teaterarbeid, og både Vivi og Johanna Mørck som spiller datteren Eva har jobbet svært godt med dette. 

Musikken
Bergman forstod at musikk er den kunstformen som kjappest setter følelser i sving. Skonseng Naudeer er også svært opptatt av musikk. Han tok utgangspunkt i klassikerne som det snakkes om i stykket som Beethoven, Bartok og Chopin, men har også brukt musikk av Penderecki og Prokofiev. 

Terje Skonseng Naudeer har brukt mye musikk i sine forestillinger og han har som petimeter alltid brukt vanvittig mye tid på å finne den rette musikken: 

– Alle som er interessert i klassisk musikk vet at det er en svær verden. For hvert spor som er med i forestillingen har jeg sikkert lyttet på 100 forskjellige varianter for å finne det jeg var på jakt etter. 

Scenografien
I Høstsonaten er musikken både en frelse og en forbannelse. Charlotte Andergast fant meningen med livet gjennom musikken, men det er ikke sikkert at det var bra for hennes døtre. Musikken er på flere områder en dominerende ting i Høstsonaten. Derfor også på scenen, hvor et stort flygel troner i stua. Bortsett fra sofaen så er det flygelet som er sjefen. 

Scenografien er et slags hus som er både realistisk og abstrakt. I stykket brukes en dreiescene slik at man kan vise ulike vinkler og også at tiden går. Kostymene er tidløse og moderne og det brukes mobiltelefon. Vi er i samtiden. 

– Det er få rekvisitter, veldig få ting for skuespillerne å forholde seg til, det er nakent, det er en liten, tett verden. Det er nesten klaustrofobisk og det passer konflikten, mener Skonseng Naudeer. 

Bergman
Det er langt sprang fra NRK-serien «Himmelblå» hvor 44-åringen spilte rollen som sjarmøren og fiskeren Roland, og til Bergman. Terje Skonseng Naudeer er svært begeistret for Bergman. Han har studert film og sett alle Bergman sine, selvfølgelig. Også Høstsonaten fra 1978 som ble innspilt i Midsund og ved Batnfjorden i Møre og Romsdal. Med Moldepanoramaet som bakteppe glitret verdensstjernene Ingrid Bergman og Liv Ullmann. 

– Bergman er kanskje mest kjent for sine filmer, men det var teatret som stod han nærmest. Og han får en stadig større anerkjennelse som forfatter. Jeg mener han er helt på høyde med Ibsen og Strindberg, sier Skonseng Naudeer