Romanen Sult utkom første gang i 1890. Den ble Knut Hamsuns gjennombruddsroman og et verk som samtidig innebar noe nytt i norsk litteratur. I kveld får dere en ny tolkning – en tolkning for oss som er sammen i teaterrommet her og nå.

Det har vært laget utallige versjoner av Sult - i bøker, tv, film, tegneserier, musikk, kunstverk og som teater. Bjørnar Lisether Teigen har møtte Hamsun på alvor i sin dramatisering, og samtidig laget en moderne og levende forestilling der vi som publikum og aktørene på scenen er tilstede sammen – i dag.

Sult er en av de første modernistiske romanene i verdenslitteraturen, og har også typiske modernistiske trekk. Det passer godt til en teaterversjon. Hamsun proklamerte at han skrev en ny type romankunst der han ville bryte med realismens krav om kronologiske fortellinger og handlingsutvikling. Modernismen er et godt møte for teatret og regien i denne forestillingen. Teigen har sammen med Jonas Fuglseth (romkonseptet og lysdesign), Elin Berg (kostymedesign) skapt et drømmeaktig univers hvor realismen oppløses og vi ikke vet hva som er drøm eller virkelighet.

Bruddet med realismen gjenspeiler også det moderne menneskets følelse av fremmedgjøring, angst og ensomhet i møte med de store samfunnsendringene både for130 år siden og i dag. Hovedpersonen drømmer om å bli forfatter, men får stadige påminnelser om alt han ikke mestrer, og opplever at talentet hans ikke blir sett. Motstanden trykker ham ned, men klarer den å stoppe kraften han har i seg? I forestillingen kommer vi tett på både oppturene og nederlagene hovedpersonen må gjennom i kampen for sin egen fremtid. Hva gjør det med menneskesinnet å leve i konstant jag og motgang?

Sult er en roman om sult i konkret og overført betydning. I denne forestillingen er sult også en tilstand, en beskrivelse av en presset kropp og et utslitt sinn i møte med omverdenens krav om normalitet: Et hjem, en seng, litt mat og en jobb. Jeg-personen lever fra hånd til munn, men på et eksistensminimum. Det er sulten som driver ham til handling. På vandringer, på leting etter mat, arbeid, husly og kjærlighet. Men det er i hans feberhete indre at handlingen virkelig utspiller seg. Han er følelsesmessig ustabil og kastes mellom håp og optimisme, dyp selvforakt og fortvilelse. Det som skjer, foregår ofte bare inni hodet på jeg-personen – en stadig strøm av tanker, følelser, irrasjonelle drømmer, selvransakelser og filosofiske betraktinger. I teatret blir de indre monologene hørbare. Vi får være med inn i hodet og tankene.

Teatret har en viktig oppgave i å lese klassikere med nåtidens blikk. Vi skal finne – og gjenfinne - historiene på nytt i vår tid. Det er teatrets natur. Teatret har unik mulighet til å åpne opp fortellinger, se historier fra ulike vinkler, og å være åpen og undersøkende. I teaterrommet kan lytte vi og tenke sammen, og hver enkelt kan finne hva det er i teksten som gnager, som pirrer og som utfyller oss.

Sult er en fortelling om lidelse, men også om håp og å kjempe for det man tror på. Det er en fortelling om motgang og hvordan overvinne den. Det er brutalt, tidløst og lekent – slik som livet er.

Sult er hverdagen til mange rundt om i verden akkurat nå. Også her i Norge har antallet som lever og legger seg sultne økt kraftig på kort tid. Sulten som beskrives hos Hamsun er ikke bare en metafor eller en sinnstilstand - den er også en reell fysisk sult. Det handler om å ikke ha nok mat til å kunne leve et godt liv, noe Hamsun beskrev med intens presisjon for 130 år siden. Jeg-personen vi møter i denne historien finnes rundt oss også i dag - både ute i verden og her hjemme, og nærmere enn vi tror.

Kristian Lykkeslet Strømskag
teatersjef

I denne episoden har vi intervjuet Mímir Kristjánsson, som tar et oppgjør med den dominerende tolkningen som er at Sult først og fremst handler om sjelelig sult.