Å jubilere har en nostalgisk verdi, det å vende blikket bakover gir en gjenklang i teatret. Et jubileum er et møte mellom oss i dag, fortiden og fremtiden.    

Da vi skulle velge manus for jubileumsforestillingen var det naturlig å se tilbake i historien. Hva var starten? Hvordan ble Teatret Vårt til? Anført av Kjetil Bang-Hansen og Ola B. Johannessen reiste den første gruppen fra Oslo til Molde høsten 1972. Med seg hadde de Rønnaug Alten, Per Gjersøe, Grete Nordrå, Marit Grønhaug, Kirsten Hofseth, Nils Vogt, Knut Walle og Alex Roald. De reiste bort fra de store teatrene i Oslo, og var inspirert av Studioteatrets arbeid. 

Som første forestilling valgte de Tvillingene av William Shakespeare. Begrunnelsen lå i gruppens ønske om å spille klassikerne; de ville tilbake til teatrets røtter. Samtidig var Tvillingene en komedie som brukte teatrets egenart på en ny og lekende måte. Det var et rollespill med forviklinger som også pekte på virkeligheten utenfor teatret – både i liten og stor målestokk.

Vi feirer 50-årsjubileum med en ny og oppdatert versjon av Tvillingene. I det valget ligger det både en takknemlighet og en kjærlighet til den første gruppen og til stykket. Verden har forandret seg siden 1972. Og vi, menneskene, vi har endret oss. Like fullt har vi kanskje mer til felles enn det som skiller oss. Vi leter fortsatt etter tvillingene våre, vi leter etter oss selv, og vi leter etter mening. På samme måte som de to tvillingparene gjorde det i 1972, gjør nye tvillinger det i 2022. 

Teatret er en historieforteller. Vi ønsker sammenheng i livene våre. I en tid som er fragmentert og uklar trenger vi det. De siste årene har vært preget av uro, usikkerhet og brå skift. Verden rundt oss er ikke lenger uskyldig. Virkeligheten kan synes skremmende og farlig. Evnen til å skape trygghet sammen er under press. 

Det er mennesket som tar verden fra hverandre og menneskene som setter den sammen igjen. I usikre tider vil vi alltid vende oss mot det som gir fotfeste. Vi søker det som kan rive forvirringen vekk og samle oss. Teatret gir oss muligheten til å gjenkjenne oss selv i en stadig mer fremmed og fragmentert verden; det gir oss en sjanse til å finne tilbake til oss selv. 
 
Teater jobber alltid i dette spennet – mellom det ukjente og det kjente, mellom undring og forståelse. I Tvillingene ankommer Antifolus og Dromio en ukjent øy, et sted som både er fremmed og farlig. De reiser til det ukjente, og samtidig reiser de hjem – de leter etter sine tvillingbrødre og de leter etter seg selv. I denne bevegelsen ligger begrunnelsen for valget av Tvillingene i 1972, og også begrunnelsen for hvorfor vi spiller Tvillingene nå. Jakten er både en reise inn i en ny verden, men også en sirkelbevegelse tilbake til starten, til utgangspunktet.  

Vi er svært glade og ikke minst takknemlige over at Kjetil Bang-Hansen, Nils Vogt og Kirsten Hofseth har takket ja til å komme tilbake til Teatret Vårt 50 år etter første gang. Kjetil fant frem manuset fra 1972, og har diktet videre på det til en helt ny versjon for vår tid. Den nye fortellingen følger Shakespeares intrige, samtidig løfter Kjetil stykket ut av det opplagte og pusser frem poesi, refleksjon og magi. Når Even Børsums landsby i miniatyr dreier rundt i Øyvind Wangensteens lys, omsluttet av Per Christian Revholts nye musikalske arrangementer trylles en ny verden frem – et drømmeunivers som er virkelig. Takk, Kjetil. Takk, alle tvillinger på og bak scenen!

50 år er langt og kort. Det er et halvt liv, og det er et blaff i et seil. Og mest av alt er disse 50 årene et eventyr og en drøm. På samme vis som Shakespeare påminner oss om at vi er av samme stoff som drømmer veves av, er Tvillingene en påminnelse om at drømmer veves i teatret. Drømmer som er mer virkelig enn virkeligheten. Teatret viser oss mennesker som er nærmere oss selv enn vi ante. Kanskje finner vi selv noen tvillinger i løpet av kvelden. Kanskje finner vi oss selv i jakten på den andre.  
 
Velkommen til en hyggelig kveld i teatret! 
Velkommen til Tvillingene!

Kristian Lykkeslet Strømskag
teatersjef Teatret Vårt

For femti år siden var Tvillingene det første publikum fikk se fra Teatret Vårt. Turnéen var innom femti forskjellige samfunnshus i fylket, og skuespillerne sto på nye scener hver eneste kveld.

Varm mottakelse
Blant skuespillerne i 1972 var Oslo-gutten Nils Vogt, 24 år og nyutdannet fra Statens Teaterskole, i rollen som ung politimann. Han beskriver møtet med været på Vestlandet som forfriskende, og publikum som varmende.

- Hvor vi enn kom var det bløtkaker og mottakelse. Det var hyggelig og rørende - veldig gode minner å ha. Jeg husker blant annet i Tafjord, der var det ikke bilvei, bare ferge inn. Der bodde det vel 250 stykker, men på 
forestillingen var det 300. Fra barn på seks måneder, til eldstemann på over nitti år. Det var veldig spesielt, forteller Nils Vogt.

Også Kirsten Hofseth var en del av troppen i 1972, i rollen som Adriana. Hun hadde tre år ved Trøndelag Teater bak seg, men lærte mye nytt av Tvillingene-turnéen i Møre og Romsdal - blant annet om kontakt med publikum. På hvert spillested måtte eventuelle eneggede tvillingpar opp på scenen, og det ble loddet ut bløtkake i pausen.

- Det var en jubelturné! Vi sto og tok imot folk i døra og sa velkommen, og delte ut lodd. Og det lærte jeg, at på enkelte forestillinger hjelper det veldig å ha møtt publikum først. De blir mindre farlige da, konkluderer hun.

Kabelsnurring, stabbesteiner og røyking bak scena
Ensemblet som spilte Tvillingene i 1972 gjorde pionérarbeid i Møre og Romsdal. Mange av stedene de var innom hadde det aldri vært teater tidligere, og jobben de gjorde la grunnlaget for at Teatret Vårt fikk fotfeste. Dugnadsånden ble hentet frem, og skuespillerne brettet villig opp ermene. Hofseth forteller at hun både var med på å bygge og rive scenen, og lærte seg å snurre kabler, en gang for alle, i løpet av turnéen i 1972.

Nils Vogt minnes utfordrende infrastruktur på veien mot forskjellige samfunnshus.

- Jeg husker blant annet at jeg måtte ut av bussen for å lempe stabbesteiner for å komme oss gjennom noen svinger på Aukra. Det kan jeg si, det ser ikke sånn ut der ute i dag, sier han.

En annen massiv forandring siden 1972, som gjør at man virkelig skjønner at det har gått et stykke tid, er røykekulturen. Mens turnébussen kjørte fylket rundt, satt skuespillerne inne i den og dampet.

- Til stor fortvilelse for den ene ikke-røykeren på turnéen. Vi kunne også stå i kulissene og røyke, sånn at røykskyene dampa inn på scenen, humrer Kirsten Hofseth.

- Det er jo helt crazy. Da er man blitt gammel, på tross av røykinga. Vi har overlevd. Og nå røyker vi ikke mer, lover Nils Vogt.

Stas å være tilbake
Høsten 1972 var premieren på 
Tvillingene i Ørsta. Også i år skal stykket spilles der - i tillegg til en håndfull andre stopp fylket rundt. Skuespillerne sier det er fint å være tilbake i Møre og Romsdal og ved Teatret Vårt.

- Jeg blir faktisk litt stolt, over å ha vært med på å starte opp dette her. 
I dette flotte huset. Når du ser den gjengen som har vært innom her i løpet av disse femti årene, så er det imponerende, sier Kirsten Hofseth.
Både hun og Nils Vogt håper på nye, gode møter med publikum denne høsten. Målet er å bringe både glede og ettertanke rundt i distriktet.

- Stykket er jo veldig gammelt, og hadde blitt rart og utdatert dersom vi hadde spilt det som det ble skrevet. Men Shakespeare er fremdeles aktuell, og komediene hans kjennetegnes av at de har dybde og noe til ettertanke. Det prøvde vi å formidle i 1972, og det prøver vi å formidle i dag, avslutter Nils Vogt.

(Tekst Trine Jørgensen Aandahl, TINGH - Foto Erik Birkeland, TINGH)

Velkommen! Vi sier velkommen alle sammen til «Teatret Vårt» og dets første forestilling i Møre og Romsdal! «Teatret Vårt» har vi kalt oss fordi vi håper at dette virkelig skal bli vårt teater – et teater for alle i fylket, publikums like meget som skuespillernes. I nesten to år har vi arbeidet med planene for dette regionteatret. Nå er planene virkeliggjort, nå er teatret her, og nå er det opp til oss alle hvorvidt dette skal bli et teater som har sin naturlige plass og betydning i Møre og Romsdal. 

Vi må sammen – publikum og skuespillere – skape det, forme det, gi det en profil forhåpentligvis like markant som landsdelens egen. For dette skal ikke være et mer eller mindre tilfeldig omreisende teaterensemble med et uforpliktende forhold mellom publikum og skuespillere. Landets første regionteater er en utfordring til alle i fylket. Vi i «Teatret Vårt» har hatt utspillet, - nå søker vi kontakt, kritikk og hjelp. Det er nødvendig. Vi trenger det.

Men først vår forestilling! Hva er det vi så aldeles på egenhånd har valgt som åpningsforestilling ved denne historiske begivenhet? Vi ville gjerne markere at det var nettopp teater vi kom med, det er teater som er vårt utgangspunkt, vår bakgrunn og vår kjærlighet. Oppgavene rundt i fylket vil uten tvil bli mangfoldige og varierende, men selve teatret vil og må forbli kjernen i vår virksomhet. Vi ville derfor gjerne åpne med noe av det mest teatrale vi kunne finne – og hvem er mer egnet til å presentere teater enn nettopp mesteren selv? I William Shakespeares The Comedy of Errors eller Tvillingene, som vi kaller skuespillet, fant vi en komedie breddfull av teater. En komedie vi kunne bearbeide og tilrettelegge for vårt lille ensemble, for vårt ønske om å presentere mangfoldig, men enkelt og menneskelig teater.

– Tvillingene er en forvekslingskomedie. Shakespeare er ublu nok til å kalle den The Comedy of Errors – altså selve forvekslingskomedien, den som slår alle andre forvekslingskomedier i marken. Og sant nok, her er forvekslinger i overmål. I tillegg til Plautus ene identiske tvillingpar, innfører Shakespeare et tvillingpar til, og forvekslingene avløser hverandre i et sinnrikt og sinnssvakt mønster. Det er til tider noe så grotesk og grusomt over denne vanvittige rad av forvekslinger at det fører tanken hen til våre dagers absurde komedier. Men selv om vi kaller komedien både absurd og grusom, og ser paralleller til våre moderne dramatikeres virkelighetsoppfatning, forteller Tvillingene oss også noe om den evige menneskelige streben, vår higen etter egen identitet og fullbyrdelse. Shakespeare skrev nok sorte komedier, men han fulgte dem til soloppgang!
I skuespillet følger vi Antifolus fra Syd i hans jakt på sin egen bror, i jakten på seg selv. Vi ser han i en fremmed by, omgitt av hva han tror er skrømt og syner, men som tilsynelatende (og egentlig?) også er hans gamle venner. Han vandrer omkring, søker sin tvilling og vet han søker seg selv. Og her finner vi i «Teatret Vårt» gjenklang for noe av vår egen situasjon. Vi er også på reise i et fremmed land – ja, Møre og Romsdal er nok nytt land for de fleste av oss – og hva søker vi her om ikke andre enn vår tvilling, oss selv?

Kjære publikum! På vår medbrakte lille Shakespeare-scene vil vi spille et spill i teatrets og tvillingenes tegn. Vi vil leke en lek med illusjoner, en lek som bare kan lekes i teatret, som er teatret. Sammen med dere vil vi forsøke å skape en teaterkveld vi alle kan kalle vår. Vi presenterer for dere noe av det edleste teater kan by: en komedie av William Shakespeare. Og skulle dere likevel gå skuffet bort, så slå ikke hånden av oss. Vi kommer igjen!

Kjetil Bang-Hansen
(Programmet til Tvillingene i 1972)