Kjære publikum
På ethvert loft skjuler det seg hemmeligheter, og innerst på loftet hos familien Ekdal gjemmer de det aller mest dyrebare: en skadeskutt villand med brukket vinge. Familien er besatt av anden – og å holde sammen i fortellingen om at alt er bra. De skjuler ikke bare hemmeligheter, sannheten retusjeres bokstavelig talt.
Brit Bildøen har bearbeidet det snart 140 år gamle skuespillet for Teatret Vårt. Vi befinner oss i en vanlig norsk familie, midt under 70-talls boomen. Ved å flytte oss i tid har vi kunnet jobbe med spørsmålene; Hva inneholder stykket for mennesker i dag, hvordan kan relasjonene spisses og løftes frem, og hva har karakterene med seg inn i vår tid?
Regissør Victoria Meirik har sammen med scenograf og lysdesigner Norunn Standal og kostymedesigner Synne Reichelt Føreland skapt et univers som både omslutter og speiler. Det er vakkert og skremmende, det er naturalistisk og et drømmeunivers. Det realistiske familieportrettet hos Ibsen er i vår versjon plassert mellom et reelt fotoatelier og et loft som finnes i virkeligheten, men fortsetter i illusjonen, drømmen og fantasien. Daniel Herskedal har komponert ny musikk til denne tolkningen som forsterker med et vakkert og skremmende undertrykk. I det omsluttende lydbildet, får loftet en forlokkende og urovekkende kraft, der naturen er i ferd med å få overtaket.
I sentrum for Victoria Meiriks presise nytolkningen står barnet. Unge Hedvig ønsker seg mest av alt sin fars oppmerksomhet. Hun blir gradvis blind, men samtidig ser hun mer og mer – av klasseskiller, illusjoner, livsløgner og de voksnes svik. Der hun fysisk blir blind, åpner tilstanden for at hun oppdager mer enn de voksne klarer se. De voksne blir nærsynte og barnet blir oversett.
«Det er hevn i Skogen», sier gamle Ekdal. Tydeligere enn i 1884 rommer tragedien i denne versjonen et ytterligere lag, som plasserer barnet som uskyldig offer for det moderne menneskets bruk - og overforbruk - av naturen. I vår tid er det også barnets tragedie at det arver en verden som tilbyr langt dårligere vilkår for å leve et trygt og godt liv enn de tidligere generasjoner har hatt.
Det er barnet, familien og relasjonene som blir satt under lupen i Villanden anno 2023. Kanskje er det ikke så stor forskjell på å være menneske i 1884 og i dag. Hvordan vi skal leve et godt liv, har antakelig til alle tider vært viktig for mennesker. Ibsen har i hele sitt forfatterskap vært opptatt av individer som prøver og feiler, lykkes og mislykkes i møte med samfunnet, strukturer og mennesker – og mest av alt innad i familien.
I Villanden virvles grums til overflaten og tragedien krasjer med komedien i både handlingen og i dobbelttydige og skarpe replikker, og humoristiske skildringer.
Henrik Ibsen røsker 140 år etter utgivelsen tydeligere tak i oss og stiller påtvingende spørsmål: Er det mulig å leve et liv i sannhet, eller er lykken og løgnen uløselig bundet sammen? Hvor mye sannhet kan du tåle? Og hvor mye er du villig til å ofre for det gode liv?
Velkommen inn på Ibsens mørkeloft.
Kristian Lykkeslet Strømskag
teatersjef
Det dunkle, grøne mysteriet
av Brit Bildøen
Korleis revidere det som blir rekna som Ibsens beste teaterstykke? Teatret Vårt gav meg frie hender med Villanden – og det er ikkje alltid det enklaste. Eg kom fort fram til at stykket rett og slett er for godt til å forsvare ein total makeover. Men kanskje gjekk det an å kutte ein del scener? Kanskje kunne eg ta ut nokon av personane? Forenkle, stramme kraftig inn? Men Villanden er så finurleg komponert at alt som blir sagt og gjort er med på å bygge karakterane, gi dei motiv til å handle som dei gjer, og dra publikum med på den intense ferda mot katastrofen.
For meg blei løysinga å slipe forsiktig ned, slipe i mange omgangar – og iblant hente ting inn igjen når eg såg at eg hadde slipt av ein for stor bit. Det som villig lét seg slipe vekk, var dei snirklete talemåtane frå Ibsens tid. Men det er uhyre viktig at innhaldet i det som blir sagt kjem klart fram. For språket har ein klar og sterk funksjon i dette stykket.
Måten Hjalmar Ekdal og Gregers Werle ordlegg seg på, skaper forvirring hos den unge Hedvig. Ho er van med at faren er teatralsk og stadig overdriv. Men så kjem Gregers med sin skepsisisme og sine underlege utsegner: Om at loftet ikkje er eit loft og at han heller ville ha vore ein hund. Noko som får Hedvig til å seie til mora at ho trur han meiner noko anna enn det han seier, heile tida. Til slutt stoler ho ikkje lenger på det ho høyrer, språket mistar meining for henne.
Eit anna aspekt ved stykket som det har vore viktig å få tydeleg fram, er den store forskjellen mellom familiane Werle og Ekdal. Det handlar ofte om pengar hos Ibsen, pengar og makt. Her handlar det også om idealisme på avvege. Når Gregers vil ordne opp i skaden faren har påført familien Ekdal, held han i grunnen berre fram med å valse over familien. Blinda av idealisme ser han ikkje at også han er del av det kapitalistiske systemet som ikkje tar omsyn til verken menneske eller natur.
Ifølge Ibsen-forskaren John Northam oppheld familien Ekdal seg i «the dim green mystery». Ein slags barnleg uskuldstilstand, tenker eg, der Hjalmar og faren ikkje berre leikar seg, men også jaktar på ordentleg, i den kunstige skogen som dei har skapt seg på mørkeloftet.
For meg var det interessant å oppdage at det også er ein viktig grøn tråd gjennom stykket. Ein tråd som har tråkla seg heilt fram til vår tid, med stadige diskusjonar om korleis vi forvaltar naturressursane våre, ikkje minst skogen. Kanskje er det fleire enn meg som ser Gamle Ekdals dystre utsegn: Skogen hevner i lys av ekstremværet vi har hatt i sommar? På den tida Ibsen skreiv Villanden, var han opptatt av tidas «naturanskuelse». Eg opplever dette som eit viktig tema i stykket, som eg håper det lykkast å løfte fram.
For den vesle familien Ekdal dreier livet rundt dette mystiske, rotete, dragande loftet – den døde naturen med sine levande dyr. Berre Gina står litt utanfor den underlege kvasi-naturen. Ho er kanskje den karakteren som trong mest modernisering. I originalteksten er ho nærast litt udanna, seier ord feil og sånn. Eg har tillate meg å heller gjere henne meir jordnær og praktisk. Men heller ikkje ho klarer å sjå dotter si, å skjøne at Hedvig har mista fotfestet og er i ferd med å falle. I dette stykket er det rett og slett ingen vaksne heime.
Brit Bildøen
Bearbeidelse
Brit Bildøen er en norsk forfatter og lyriker, oppvokst i Aukra.
Bildøen er utdannet bibliotekar, har studert sosiologi og har gått på Skrivekunstakademiet. Hun arbeider som forfatter, oversetter og litterær konsulent. Hun har vært medlem av Den norske forfatterforeningens litterære Råd og var i 2001 festspilldikter for Dei nynorske festspela. Brit Bildøen var festpilldikter for Festspillene i Bergen i 2019.
Bildøen debuterte med diktsamlingen Bilde av menn i 1991 og har mottatt flere priser. Hennes roman Tvillingfeber (1998) ble nominert til Brageprisen og vant Nynorsk Litteraturpris. Romanen Alt som er (2004) ble som den første boken på nynorsk av en kvinnelig forfatter lansert som månedens bok i Bokklubben Nye Bøker. Med romanen Sju dagar i august vant Bildøen P2-lytternes romanpris. For samme roman ble hun langlistet til Dublin Literary Award.
I 2021 kom den kritikerroste oversettelsen av Virginia Wolfs Til fyret.
Med Tre vegar til havet (2018) fikk hun Nynorsk Litteraturpris (2019). I 2020 utga hun sakprosaboken Over land og hav - eit år med trekkfuglar.
I 2023 fikk hun Doblougprisen for sitt forfatterskap. Doblougprisen er en litteraturpris som skal fremme norsk og svensk skjønnlitteratur gjennom årlige prisutdelinger til forfattere eller bidrag til trykning av skjønnlitterære og litteraturhistoriske verker. Den deles ut av Svenska Akademien.
Victoria Meirik
Regissør
Victoria Meirik er teaterregissør og dramatiker som vant Heddaprisen 2010 i klassen for beste regi for Antigone, skapt for Trøndelag Teater. Hun var dessuten nominert til samme pris for David Harrowers Blackbird på Nationaltheatret i 2006, og igjen i 2011 for Faderen av August Strindberg, produsert for Nationaltheatret i 2010.
Meirik er utdannet instruktør fra regilinjen ved kunsthøgskolen i Amsterdam og har dessuten studert drama ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og teatervitenskap ved Universitetet i Oslo.
Victoria Meiriks første regioppgave i Norge var Ivanov på Hålogaland Teater (2004). Senere har hun blant annet regissert William Shakespeares Richard III (Rogaland Teater, 2005), Krig av Lars Norén (Rogaland Teater 2005), Jon Fosses Natta lyser sitt mørke (tegnspråkteatret Teater Manu, 2008), Anton Tsjekhovs Onkel Vanja (Rogaland Teater, 2009), Dea Lohers Uskyld (Nationaltheatret, 2011) og Strindbergs Frøken Julie (Nationaltheatret, 2012), Florian Zellers Far for Den Nationale Scene i 2018 og Tante Ulrikkes vei etter Zeshan Shakars bok for Det Norske Teatret i 2019.
Av Henrik Ibsen har hun regissert Fruen fra havet (nederlandske Compagnie Dakar 2003, under tittelen Vrouw van de zee), Lille Eyolf (Den Nationale Scene, 2006), Hedda Gabler (Den Nationale Scene, 2009),Gjengangere (Nationaltheatret, 2014) og En folkefiende (Den Nationale Scene, 2015).
Som dramatiker har hun blant annet skrevet skuespillene Halve himmelriket, som ble vist på Oslo Nye Teater i 1995, og To the dogs, som hun også regisserte, med premiere i Amsterdam i 2004.
Victoria Meirik hadde regien på Gift ved Teatret Vårt høsten 2021.
Victoria Meirik var kunstnerisk leder for Norsk Dramatikkfestival fra 2014 til 2019. Hun er dekan ved Teaterhøgskolen (KHIO) fra 2018, først som fungerende i stillingen, og fra 2019 i et åremål på fire år.
Kilde: Bikset, Lillian: Victoria Meirik i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. august 2023 fra https://snl.no/Victoria_Meirik
Norunn Standal
Scenografi og lysdesign
Norunn Standal er scenograf og lysdesigner med utdannelse fra Dramatiska Institutet i Stockholm. Hun har de seneste årene hatt en rekke oppdrag, spesielt som lysdesigner, for blant annet Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater og Nationaltheatret. I 2019 hadde hun både scenografi og lysdesign på Hålogaland Teaters Drøm om Høsten, som mottok Heddaprisen for Beste scenografi. Hun hadde også lysdesign på den kritikerroste Tid for glede på Det Norske Teatret.
Hennes seneste arbeider er som scenograf på Rosmersholm på Kilden Teater og kulturhus i Kristiansand, og Animal Farm ved Rogaland Teater. Hun har også gjort lysdesign på Jordbærstedet på Nationaltheatret, Det er Berre Verdas Undergang på Det Norske Teatret og Ved Målet på Riksteatret.
Norunn Standal var scenograf for forestillingen Gift som ble spilt ved Teatret Vårt høsten 2021.
Synne Reichelt Føreland
Synne Reichelt Føreland er utdannet ved Esmod designskole, og har en master i teater fra Universitetet i Agder.
Hun har blant annet gjort forestillingen Animal Farm ved Rogaland Teater, samt en rekke forestillinger ved Kilden Teater og Konserthus. Blant annet En Julefortelling og Samhold Søkes. I 2022 ble hun heddanominert for beste kostymedesign for sitt arbeid på forestillingen Rosmersholm ved Kilden Teater og Konserthus.
Dette er første gang hun gjester Teatret Vårt.
Daniel Herskedal
Musikk
Komponisten og tubaisten har gjort en rekke bestillingsverk, blant annet for BBC Concert Orchestra, Marinemusikken og Moskvapatriarkatets Mannskor.
I 2019 debuterte Herskedal som filmmusikkomponist med musikk til «The Last Black Man In San Francisco», produsert av Brad Pitt. I 2020 lagde han musikk til Coca-Cola sin verdensomspennende reklamefilm (Open Like Never Before). Han mottok Spellemannprisen i komponist-klassen for soloalbumet «Call For Winter» i 2021. Året etter vant han «Best Original Score and Music Supervision» for podcasten «9/12» under The Ambies i Los Angeles.
Herskedal hadde i 2021 bestillingsverk til Trondheim- Stavanger- og Moldejazz, med blant annet Emilie Nicolas, med utgivelse året etter. Albumet ble nominert til Spellemannprisen i kategorien «Alternativ pop/rock». Herskedal ble også nominert i kategorien «Årets internasjonale suksess».
Albumet hans Harbour (2021) ble kåret til årets jazzalbum i verden av britiske Presto Music og nominert til årets internasjonale album av German Jazz Prize. Han lagde også musikk til oppsettingen «GIFT» på Teatret Vårt samme år, i tillegg til albumet «Raajroe – The Reindeer Caravan» med Marja Mortensson og KORK. Albumet fikk Spellemann i klassen for tradisjonsmusikk.
Daniel Herskedal sin hjemmeside.
Kai Remlov
Grosserer Werle
Kai Remlov er utdannet ved Statens teaterhøgskole og har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1973.
Roller i utvalg, Nationaltheatret: Capulet i Romeo og Julie, Professor Turman i Geografi og kjærlighet, Jørgen Tesman i Hedda Gabler, John i Oleanna, Hjalmar Ekdal i Vildanden, Dec i Gaucho, Golaud i Pelléas og Mélisande, Far i Flammefjes, Hamm i Sluttspill, Gamle Ekdal i Vildanden, Willy Brandt i Demokrati, Faren i Blodbryllup, Far i Skuggar, Faren i Seks personer søker en forfatter, Al i Under åpen himmel, Ulrik Brendel i Rosmersholm, medvirkende i Hamsuns gate, Dorn i Måken, Mercutio i Romeo og Julie, Karenin i Anna Karenina, Kai Dikic i Kill them all!, Borka i Ronja Røverdatter, Claire i Hushjelpene, Rektor Khlopov i Revisoren, Zygmunt i Klassen vår og Paul i Motortown.
Remlov spilte også Elias Rukla i enmannsforestillingen Genanse og verdighet i tre sesonger fra høsten 2000. I 2014 gjestet han Trøndelag Teater som Rubek i Når vi døde våkner. Andre roller de seneste årene: Thorfinn i Overføringer (Det Norske Teatret, 2017), David i Goliat (Vega Scene, 2018), Don Pedro i Stor ståhei for ingenting, Broder Edvin i Kristin Lavransdatter (Trøndelag Teater, 2019), Peer Gynt i Peer Gynt ved Det Norske Teatret (2019), og senest tittelrollen i John Gabriel Borkman ved Nationalthetatret (2022).
Priser: Skandinavisk nasjonalteaterpris for Genanse og verdighet, Per Aabels ærespris i 2007 og Årets lydbokstemme i 2002.
Kai Remlov er aktuell på Teatret Vårt i Villanden høsten 2023.
Jon Bleiklie Devik
Gregers Werle
Jon Bleiklie Devik er utdannet fra Statens Teaterhøgskole (1998–2001), og er fast ansatt ved Det Norske Teatret i Oslo. Han har også tidligere vært tilknyttet Den Nationale Scene i Bergen, Oslo Nye Teater og Riksteatret.
Han har bred og lang erfaring innen alt fra musikaler til klassikere og samtidsdramatikk; fra Robert Wilson´s versjoner av Peer Gynt og Edda, til rollen som kong Kreon i Antigone.
Andre prosjekter de siste årene har vært Jon Fosses Trilogien i regi av Luk Perceval, urpremierene på Sterk vind av Jon Fosse og Tid for glede av Arne Lygre, begge i regi av Johannes Holmen Dahl, og nå sist som Lavrans Bjørgulvsson i Kjersti Horn sin maratonversjon av Kristin Lavransdotter.
Han har også spilt i en rekke filmer og TV-serier, deriblant Sebjørn i Få meg på, for faen! i 2011.
Sist gang Jon gjestet Teatret Vårt var i rollen som Nesje i teaterversjonen av Edvard Hoems Slåttekar i himmelen, i regi av Bentein Baardson i 2020 - et samarbeid med Det Norske Teatret.
Høsten 2023 er Devik aktuell i Villanden på Teatret Vårt.
Vidar Sandem
Gamle Ekdal
Vidar Sandem er en norsk skuespiller, dramatiker og romanforfatter som var teatersjef ved Det Norske Teatret fra 1997 til 2010.
Han gikk på Statens Teaterhøgskole 1968-1972 og debuterte i Hår på Den Nationale Scene i Bergen i 1972. Han har vært ansatt på Den Nationale Scene, Fjernsynsteatret og Det Norske Teatret og har gjestet de fleste av landets teatre. Han har også skrevet ti dramatiske verker og utga i 2017 romanen Livet er så kort at du tror det står stille.
Sandem er høsten 2023 aktuell i forestillingen Villanden på Teatret Vårt.
Bjørnar Lisether Teigen
Hjalmar Ekdal
Bjørnar Lisether Teigen er norsk skuespiller og dramatiker. Han var ferdig utdannet skuespiller i 1995 ved Statens teaterhøgskole og begynte da på Teatret Vårt som skuespiller. Bjørnar Teigen har også medvirket i forestillinger ved Det Norske Teatret, Riksteatret, Oslo Nye Teater og Den Nationale Scene, samt medvirket i en rekke film og tv-produksjoner. Bjørnar Teigen skriver for scenen, tv og radio, er medlem av Dramatikerforbundet og har fått antatt stykker som er spilt i Norge, Sverige og Tyskland. I 2003 ble han tildelt Heddastipendet som årets debutant for sitt teaterstykke Det tredje tegnet på Teatret Vårt. Våren 2018 ble han tildelt Teatrets venner sin hederspris Fiskerjenten for sitt arbeid ved Teatret Vårt som skuespiller, dramatiker og regissør.
Bjørnar Lisether Teigen er fast ansatt som skuespiller på Teatret Vårt, og har medvirket i blant annet i Jeppe, Lille Eyolf, Til Kongo, Meldinger ut i rommet, Det merkelege som hende med hunden den natta, Århundrenes legende, Den hellige Johanna fra slakterhusene, Radio Don Quijote og Midt i livet 1 og 2.
Høsten 2023 er Teigen aktuell som skuespiller i Villanden, som dramaturg og regissør for SULT og manusforfatter, dramaturg og regissør for Olav Hesthagen feirer jul - O Helga Nach.
Sara Fellman
Gina Ekdal
Sara Fellman er fast ansatt skuespiller ved Teatret Vårt. Sara har skuespillerutdannelse fra Nordisk institutt for Scene og Studio. Etter endt utdannelse i 2006, har hun arbeidet med en rekke teaterkompanier og frigrupper, jobbet med dubbing og etterhvert sang. Hun har drevet eget teaterkompani med flere produksjoner for både barn og voksne, og er også klovn i Sykehusklovnene og Klokkeklovnene. I 2015 var hun student ved Subbody Butoh School i Himalaya, der hun studerte den japanske danseformen butoh. Hun har vært i ensemblet ved Grusomhetens Teater i Oslo siden 2013.
Hun debuterte hos Teatret Vårt i Liv Strømquist tenker på deg, og har siden spilt i bl.a. ≈ [tilnærmet lik], Brevduene, Helvete er de andre, Radio Don Quijote, Maratondansen og Sporvogn til begjær. Våren 2020 spiller hun Gjertine i Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem, en rolle hun vant Heddaprisen for beste kvinnelige skuespiller rollen som Gjertine.
Høsten og vinteren 2022/23 spilte Fellman i Jul I gamle dager, hvor hun også komponerte musikken.
Våren 2023 var Fellman aktuell med forestillingen Barselfeber. Hun også har komponert lydspor og musikk.
Høsten 2023 er hun aktuell i forestillingene Villanden og Julekveld med Teskjekjerringa.
Kristine Hartgen
Hedvig
Kristine Hartgen er fra Tromsø og utdannet fra Teaterhøgskolen i Oslo ved KhiO i 2017. Samme år medvirket hun i forestillingen Snork med den Heddaprisvinnende gruppen Antiteateret. Fra 2018 var hun tilknyttet Hålogaland teater i flere produksjoner. Her har hun spilt i Gutten som ble et insekt, Sykle i snøstorm og De usynlige.
Hartgen har også spilt hovedrollen i Peer Gynt, Hun i Draum om hausten og Thea Elvsted i Hedda Gabler. Våren 2023 arbeidet hun ved Kilden i Kristiansand.
I tillegg til å spille i filmen Den 12. mann av Harald Zwart samme år som hun var ferdig utdannet, har Hartgen også spilt den kvinnelige hovedrollen i Kampen om Narvik. Hun er også å se i HBO-serien Beforeigners og i nordic noir-serien Catch and release.
Kristine driver også med musikk og har medvirket som vokalist på flere singler med elektronikamusiker Burning God Little.
Kristine er nominert til Amandaprisen 2023 for Beste Kvinnelige Hovedrolle for rollen i Kampen om Narvik.
Aktuell på Teatret Vårt i Villanden høsten 2023.
Johanna Mørck
Fru Sørby
Johanna Mørck er fast ansatt skuespiller ved Teatret Vårt. Hun har sin skuespiller utdannelse fra den russiske teaterhøgskolen GITIS (Scandinavia), hvor hun ble uteksaminert i 2007. Siden har Johanna arbeidet ved ulike teatre og kompanier, blant annet Østfold Teater. Johanna Mørck har medvirket i flere spillefilmer, kortfilmer og radioteater. Hun har også produsert egne forestillinger og drevet sitt eget kompani i samarbeid med Tobias A. Heiberg.
Johanna Mørck har medvirket i flere forestillinger ved Teatret Vårt, bl.a. Othello - hvem stoler du på?, Helvete er de andre, Snekker Andersen, Radio Don Quijote, Høstsonaten, Alle fantastiske ting og Gift.
Våren 2022 spilte hun i Dei som fer og Jo mere vi er sammen, og høsten 2022 i Den som henger i en tråd og Jul i gamle dager.
Våren 2023 var Mørck aktuell med forestillingen Barselfeber.
Høsten 2023 er hun aktuell i forestillingene Villanden og Julekveld med Teskjekjerringa.
Oscar Jean
Doktor Relling
Oscar Jean er utdannet skuespiller ved NISS (Westerdals).
Etter endt utdannelse har han bl.a spilt i Nordic Black Theater’s «Great As I Am – Historien om Muhammad Ali», «The Trials of Ken Saro-Wiwa" og Riksteatrets «Jeanne D’arc».
Oscar har en rolle i gullrute nominerte «Ammo» og har medvirket i flere mindre og store produksjoner både på film, teater og radio som «Julestorm» på Netflix, Kjersti Horn’s oppsetning av «Sprengt» ved Den Nationale Scene og NRK radioteater’s «Offerlammet».
Oscar er også aktuell i spillefilmen «Døde Menn Går På Ski».
Aktuell på Teatret Vårt i forestillingene Sult og Villanden høsten 2023.
Lars Melsæter Rydjord
Molvik
Lars Melsæter Rydjord er utdannet skuespiller fra Skuespillerutdanningen ved Nordisk Institutt for Scene og Studio i 2006.
Han har tidligere hatt roller på Det Norske Teatret, Nordland Teater og Sogn og Fjordane Teater. Han har også hatt roller i flere historiske spel, medvirket i filmer og jobbet mye med improteater, særlig som del av gruppen ImproTent.
Lars Melsæter Rydjord er fast ansatt ved Teatret Vårt og har medvirket i produksjoner som Lilla, Panikk i kulissene, Meldinger ut i rommet, Jean de France, Pusterom, Helvete er de andre, Radio Don Quijote, Skadeskutt, Bartelby, Romeo & Julie, Virvelvind, Robin Hood, Stjernemateriale, Grevinnen og hovmesteren 0.2 og 0.6.
Våren 2023 så vi Rydjord i rollen som Ferjemannen i publikumssuksessen Danse med skjebnen.
Høsten 2023 er han aktuell i Villanden og Olav Hesthagen feirer jul.